La meg starte med en mann i USA på lutten av 1800-tallet, som var sikker på at alt som var verdt å finne opp – allerede var funnet opp. Det at denne mannen faktisk var sjef for USA`s patentkontor, gjør jo det hele enda mer pinlig hvor feil han tok. Vi vet jo alle hvor stor utviklingen har vært, og kanskje aller mest de siste tiårene innenfor data og telefoni. Vi skal nå se mer på hvilke oppfinnelser, som blir sett på som de viktigste i samfunnet vårt. Noen bruker vi daglig, mens andre kanskje er mindre brukt. Vi skal også se litt på antall nye patenter, som er registrert de siste årene.

Nesten en halv million patentsøknader

IBM

Dette tallet er hentet fra USA, og året er 2008. Dette er søknader og ikke godkjente patenter, der lå tallet på nesten 160.000 godkjenninger. Toppåret er regnet som 2006, da ble det godkjent godt over 170.000 nye patenter – også dette tallet er hentet fra USA. Dette betyr nesten 500 oppfinnelser daglig, det sier litt om volumet vi snakker om. Det viser også hvor grundig feil, patentsjefen i USA tok på slutten av 1800-tallet.

Mange oppfinnelser innenfor teknologi

Som jeg allerede har vært litt inne på, har det skjedd mye innen teknologi og da spesielt data og telefoni. Svært mange av de nye patentene, kom innenfor den teknologiske verden. IBM satte for neon år tilbake rekord, med over 4000 nye godkjente patenter.

Ikke alt er like stor suksess eller viktig i livene våre

LI-ION battery

Tallene kan virke enorme, noe de forså vidt også er. Men de sier jo ikke så mye om hva som ligger bak dem, eller om de noen gang kommer til å bli gode produkter som vi har behov for i hverdagen. Vi skal nå se på slike produkter, som virkelig har gjort en forskjell for de fleste av oss.

Batteriteknologi

Det er ikke noen tvil om at den nye batteriteknologien Li-ion, har hjulpet oss med mange ting i hverdagen. Vi snakker her om en type batteri, som er mindre i størrelse og ikke minst har langt større kapasitet enn tidligere batterityper.

Mobiltelefoner og bærbare datamaskiner

Li-ion er en teknologi som allerede på 1970-tallet, var oppe til diskusjon. Det fulle navnet er Litium-ion, men det er ofte Li-ion som brukes i dagligtale. Men Li-ion fikk en treg start, eller fødsel kan man vel kanskje heller kalle det. Først på 1980-tallet fikk noen øynene opp for denne batteritypen, og det skulle fortsatt gå mange år før de gamle nikkelbaserte batteriene måtte vike for Li-ion.Det er først og fremst mobiltelefoner og bærbare datamaskiner, hvor man tok i bruk Li-ion. Når verden først fikk øynene opp for denne batteriteknologien, så forstod man hvilken revolusjon man hadde med å gjøre.

Lavere vekt og større kapasitet

Vi snakker her om en betydelig lavere vekt, enn det vi var vant med hos «NiMH» batteriene. Men det er ikke bare vekten, men også kapasiteten som er langt bedre. Lavere vekt og større kapasitet, det er jo nesten utrolig og nettopp derfor ble Li-ion batteriene etter hvert så populære også.Li-ion har en kapasitet på 100-160 Watt-timer per kilo, mens de gamle batteriene lå på 30-80 Watt-timer per kilo. Dette betyr jo en betydelig økning, samtidig som både vekt og volum går ned. Mye av årsaken til dagens små telefoner, ligger nettopp i utviklingen av batteriteknologien.